Château Margaux kan sette baren høyt, men appellasjonens viner er ofte en blandet pose. Å sammenligne 2009 og 2010 - da nesten alle slott produserte god vin - til 2011 er lærerikt, og avslører god terroir og vinfremstilling på visse steder og problemer på andre.

Samlet sett er 2011 en tøff årgang å vurdere. Vinhandelen i Margaux på tirsdag var fokusert når du smakte, og flyttet deretter raskt til neste avtale, mye raskere enn de siste to årene. Handelen må være mer selektiv, smake på flere viner og se etter flere prisklasser enn de gjorde med de rekordstore årgangene de siste to årene.

Da terroir og teknikk kom sammen, produserte Margaux chateaus deilige viner fra det alle var enige om var en vanskelig årgang. 'Jeg kom uten å vite hva jeg kunne forvente - det har ikke vært mye kommentar - og det har vært en hyggelig overraskelse,' sa importør David Milligan av David Milligan Selections i Sagaponack, New York, som også er en amerikansk direktør for Bordeaux négociant. Joanne Bordeaux. 'Nøkkelen [generelt] er at vinene har mye mer frukt, de er klare til å konsumere unge,' sa den mangeårige importøren tirsdag.

Margaux-blandingene av Cabernet Sauvignon, Merlot og, i noen tilfeller, uvanlig mye Petit Verdot og Cabernet Franc, er fruktige og saftige. Tanninene, selv om de er faste, er ikke aggressive. Noen ganger oppstod problemer da vinprodusenter trodde svaret på et problem var å overhente vinen og gi den for mye tre, noe som resulterte i en bitter, brent karakter. Gå utover disse vinene, og som Wine Enthusiasts rangeringer viser, solbærfruktene skinner og syrligheten gir et flott løft.

Det store problemet for Margaux var kvantitet. På Château Margaux uttrykte Paul Pontallier en generell bekymring da han snakket om 'skuffelse over den lille avlingen.' Château Palmer, som ligger rett over vinrankene fra Château Margaux, rapporterte at den bare gir halvparten av gjennomsnittet, det minste siden 1961.

Gitt de rare værforholdene i 2011, med sine lange perioder med tørke, overlevde Cabernet Sauvignon og trivdes til og med. Til sammenligning led Merlot av råte, og druene brant noen ganger bare i varmen. “Vår vin er nesten hele Cabernet i blandingen ’11. Jeg vil sammenligne det med '96, 'sa John Kolasa fra Château Rauzan-Ségla, eid av familien Wertheimer med Chanel-berømmelse.

Og mens produsenter i Margaux blander seg og forbereder seg på å selge de første mengdene av 2011-årgangen, ser Kolasa allerede fremover: Den nesten tomme regnmåleren indikerer at 2012 er satt til å bli nok en tørr vår. Frost er en annen frykt. Kalde netter kan ødelegge de ømme bladskuddene som allerede vises på vinrankene, og det kan gjøre 2011 til et godt forslag.

Bordeaux en primeur (fortsatt i fatet) viner selges som futures tilgjengelig på flaske i USA i 2014.

Bordeaux-viner smakt fra fat tildeles poeng i trepunktsområder. Når vinene tappes på to eller tre år, vurderes vinene på nytt, og de endelige vurderingene blir gitt.

95–97 Château Palmer (Margaux). En vin som har tetthet, struktur og faste tanniner, med innslag av tre. På dette stadiet er den solid og imponerende, og tanninene trekker den flotte friske frukten inn i hjertet av vinen. —R.V.

93–95 Château Kirwan (Margaux). Tett og moden, denne vinen har søte tanniner og smaker av modne plommer. Med årgangens stramme, stramme syre, er aldringspotensialet der. —R.V.

92–94 Château Prieuré-Lichine (Margaux). Fast og kompleks, den viser både moden frukt og vektige tanniner, og er fortsatt veldig lukket og tett. Dette er et kraftig uttrykk for årgangen - en vin som skal eldes godt. —R.V.

91–93 Alter Ego of Château Palmer (Margaux). En vin som har utmerket struktur, med moden frukt og myke, varme tanniner. Den har vekt mens den beholder sin skarpe syre og intense solbærsmak. —R.V.

91–93 Château Brane-Cantenac (Margaux). Denne vinen er solid og dominert av tørre tanniner fra både tre og frukt, og har intense, saftige smaker av sort frukt. Det er åpent og livlig, men viser en kjerne av tett tørrhet. - R.V.

91–93 Château Cantenac Brown (Margaux). Dette er en stor, konsentrert vin som viser intensiteten av velbalanserte tanniner og saftig frukt. Det er modent, med åpenbart aldringspotensial. —R.V.

91–93 Château Lascombes (Margaux). Stort, dristig og fruktig, dette viser rik på rik bjørnebær-juice smak og fine tanniner. Frukt og tanniner er godt balansert, med en saftig karakter på finishen. —R.V.

91–93 Red Pavilion of Château Margaux (Margaux). Veldig blomster, denne myke vinen har glatt frukt og solbærsyrhet, den representerer Margauxs elegante side. —R.V.

90–92 Château Chasse-Spleen (Moulis-en-Médoc). Store og faste tanniner er til å ta og føle på fra starten, med en moden og fruktig kjerne under. Den har konsentrasjon sammen med årgangens typiske saftige karakter. —R.V.

90–92 Castle of Arsac (Margaux). Dette er en stor, moden og fruktig vin som er fullpakket med smaker av krydder og bjørnebær. Det må eldes for at den tørre kjernen av tette tanniner skal mykne opp. —R.V.

90–92 Château d'Ussan (Margaux). En tett vin som er full av svarte plommer og faste tanniner. Den har vekt foran og saftig friskhet på finishen. —R.V.

90–92 Château Ferrière (Margaux). Denne vinen er fast og kompleks og glattet av noe nytt tre, men domineres av smaker av moden sort plomme og bær. Den har vekt, den tanniske kjernen er omgitt av en rik, myk struktur. —R.V.

90–92 Château Giscours (Margaux). Moden, rik og myk, denne vinen har åpen, saftig frukt og attraktive røde plommesmaker, den viser allerede sin fruktige karakter. —R.V.

90–92 Château Malescot Saint-Exupéry (Margaux). Denne vinen føles solid, med tanniner som danner en base for de saftige rød- og mørkebærsmakene. Det viser en tørr side og en tett overflate. —R.V.

90–92 Château Monbrison (Margaux). En kompleks, fast vin, med tanniner på overflaten og frukten under, vil være en langsom vin å utvikle seg. —R.V.

90–92 Château Rauzan-Ségla (Margaux). Tett, med tanniner foran, føles dette ganske alvorlig, med en streng, mineralsk karakter og en solid finish. —R.V.

89–91 Château Dauzac (Margaux). I utgangspunktet mager viser denne vinen alvorlige, faste tanniner etterfulgt av rike bjørnebærfrukter. Den mørke intensiteten skal gi god aldring i en vin som alltid vil ha en seriøs side. —R.V.

88–90 Château Desmirail (Margaux). En solid, mørk og kompleks vin, med intense tanniner som drives av trekrydder og solbær. Den har god vekt mens den viser noe av årgangens holdbarhet og skarphet. —R.V.

89–91 Château du Tertre (Margaux). Fremover, med saftig frukt som gir rikelig med syre og tilsynelatende myke tanniner, er dette en vin som skal utvikle seg lett og raskt. —R.V.

89–91 Château Labégorce (Margaux). Fast og mørk, med tanniner som dominerer den modne frukten, viser denne vinens tre aldring sterkt nå, og fruktvekten er ennå ikke der. —R.V.

89–91 Château Poujeaux (Moulis-en-Médoc). Denne vinen føles relativt lett. Den har saftig frukt og mørke tanniner, med et betydelig notat av nytt, røykfylt tre. —R.V.

88–90 Angludet Castle (Margaux). Krydder og nytt tre er de fremtredende elementene. Denne vinens frukt er lyst og solbærsmak, med sin tørre kjerne fremdeles begravet. —R.V.

88–90 Château Deyrem Valentin (Margaux). Myke tanniner og en tett struktur hjelper til med å skape en fruktig, fruktig vin med en veldig saftig og krydret finish. —R.V.

88–90 Château Preuillac (Médoc). En vin som handler om struktur og tilstedeværelse, den har fløyelsaktig tanniner og smaker av mynte, krydder og solbær. - R.V.

88–90 Château Rauzan-Gassies (Margaux). Fyldig og saftig, den har søte tanniner som er parallelle med den intenst saftige frukten. Den er lagdelt, med surhet som holder tørrheten i sjakk. Livlig og frisk på mål. —R.V.

87–89 Château Dutruch Grand Poujeaux (Moulis-en-Médoc). En vin med alvorlige tanniner og intens syre. Den har tobakk og krydder smaker, med frukten i bakgrunnen. —R.V.

87–89 Château Marquis de Terme (Margaux). Tobakks- og røykaromaer markerer nesen. I ganen er det vekt og faste, ekstraherte tanniner, frukten viser bare gjennom den tette, kompakte strukturen. - R.V.

87–89 Château Maucaillou (Moulis-en-Médoc). Glatt av nytt tre, har denne vinen en moden, nesten kremaktig tekstur. Dens bjørnebærsmaker er modne, saftige og fremover. —R.V.

87–89 Château Mongravey (Margaux). Mynte- og eukalyptusaromaer signaliserer det nye treet i denne vinen. Treet har glattet ut tanninene sine, og gir en vin med saftig frukt. —R.V.

87–89 Château Siran (Margaux). Denne vinen viser veldig faste, veldig tette tanniner. Den er solid, med frukten godt begravet under den tørre overflaten. Dette vil sannsynligvis alltid være en tørr vin. —R.V.

86–88 Château Fonréaud (Listrac-Médoc). Tungt på det toasty nye treet, har vinen en grov karakter som kommer gjennom. Det føles fast og veldig tørt. —R.V.

86–88 Château Fourcas-Dupré (Listrac-Médoc). En vin som viser attraktiv syre og myke rødbærsmaker, samt mørke, edgy tanniner. —R.V.

86–88 Château Haut Breton Larigaudière (Margaux). Denne vinen domineres av nytt tre, med karamell og søte fruktsmaker. Det føles ubalansert, med surheten langt bak frukten. —R.V.

86–88 Château les Ormes Sorbet (Médoc). Tanninene er myke og fruktige og gir et lett motpunkt til rød- og mørkebærsmaken. Dens surhet er veldig til stede. —R.V.

86–88 Château Pontac Lynch (Margaux). En vin som sannsynligvis vil utvikle seg raskt. Den har krydder og søte fruktsmaker, med syre som danner et lag mellom tanniner og tre. —R.V.

85–87 Château Greysac (Médoc). Dette er en lett vin som vil utvikle seg raskt. Den har rødbærsmaker, med krydder og paprika i bakgrunnen. —R.V.

85–87 Château Paveil de Luze (Margaux). Moden, myk og fruktig, denne vinen føles lett. Det er hyggelig for sine saftige bærsmaker og åpen syre. —R.V.

For å lese En Primeur, Day One: Sauternes and Barsac, the Sweet Whites, Klikk her .

For å lese En Primeur dag tre: Saint-Julien, Pauillac, Saint-Estèphe og Haut-Médoc, Klikk her.

For å lese En Primeur, dag fire: Pessac-Léognan og Graves, de røde og tørre hvite, Klikk her .

For å lese En Primeur, dag fem: Saint-Émilion og Pomerol, Klikk her.