Fem timer — fem liter øl. Det er Oktoberfest i München.

Nei, det er ikke en regel å drikke en liter (ein Maas) i timen, men det er ikke vanskelig å gjøre midt i sang, dans, spising og den samlede festdrevne oppstyret som finner sted for 176. oktoberfest. For verdens mest berømte ølbash, setter seks München-bryggerier samt flere store ølhaller fra byen opp gigantiske telt langs Theresienwiese. For en gruppe restaurant- og bareeiere, ølselgere og forfattere fra hele verden (denne inkludert), fantes festen spesielt inne i Paulaner og Hacker-Pschorr-teltene.

Som det er tilfelle hvert år, ble alle øl som ble solgt på Oktoberfesten brygget til omtrent samme styrke — omtrent 6,0% ABV — og hadde gylden-gul farge. (Merk: Dette er versjonen som serveres i Tyskland, men en oransje farget øl av samme styrke eksporteres til USA.) Det var deilig og gikk ned så lett.

Alt det ølet på en natt (ja, noen drakk mindre, men andre drakk mer) skyllet ned store mengder mat. Stekt kylling ble servert på halvparten - var ubrukelig å be om en mindre porsjon. Schweinshaxe (ristede skinkehakker med skinn som har en herlig skorpe) florerer og selvfølgelig var det miles av saftige pølsekoblinger og fett, allerede bratte kringler større enn en gjennomsnittlig middagsfat.

På den hevede båndstanden i midten av hvert telt spilte musikere tradisjonelle bayerske oom-pah-låter, samt moderne popsanger. Det er unødvendig rart, men Take Me Home, Country Roads er en stor attraksjon i Oktoberfest. Alle synger med, uansett nasjonalitet. De fleste av de tyske gjestene var kledd i Tracht, den tradisjonelle lederhosen og dirndls i Sør-Tyskland. Utlendingene hadde på seg de internasjonale uformelle antrekkene til de unge - blå jeans og tee-skjorter.

Og hele natten spilte bandene en annen sang med jevne mellomrom, en som får 9000 mennesker opp på beina (og ofte på toppen av bordene) for å synge med: 'Ein Prosit, ein Prosit, der Gemütlichkeit' - en skål, en toast, til gode tider.