Når du snakker om bagels, kommer ord som “autentisk”, “tradisjonell” og “ekte” sikkert opp. Før de ble fransk toast-flavored og tilgjengelig på alle kaffebarer og dagligvarebutikker, var bagels stoltheten til østeuropeiske jødiske befolkninger i Montreal og New York City. Hver lokalitet hadde sin egen distinkte stil og påstander om kvalitet og originalitet.

Foto med tillatelse fra Black Seed Bagels, New York City

Som datter av en Montrealer og en New Yorker er jeg klar over denne rivaliseringen. Jeg har stått i kø om natten for en pose med fortsatt varme sesambagler i Montreal, og jeg har ventet tålmodig midt på morgenen på en altfor stor bagel med kremost og lox på Manhattans Lower East Side. Det sier seg selv at jeg har skuffet og fornærmet mange familiemedlemmer om frokostmat.

Montreal bagels har en tendens til å være mindre, tynnere, søtere og mindre salt enn deres kolleger i New York City. Begge er kokt, men Montreal benytter vedovner til baking, mens New York benytter burlapplanker. Mange NYC-lojalister viser det lokale tappevannet som den hemmelige ingrediensen.

Felles for de to leirene er imidlertid hengivne tilhengere med sterke meninger om hvilken bagel som er best.

Den komplette irske frokosten

'New yorkere elsker å snakke om mat generelt, og de elsker virkelig å diskutere favorittbagelbutikken sin og den beste måten å spise en bagel på,' sier Evan Giniger. Hans families bakeri, Kossar’s Bagels & Bialys , som ligger på Lower Manhattan, har vært i virksomhet siden 1936.

Kossars andre spesialitet, bialy, ligner på en bagel. Den bruker samme deig, men i motsetning til en bagel blir den ikke kokt, og hullet er tradisjonelt fylt med stekt løk eller hvitløk. På Kossar’s kan bialyene også fylles med andre ingredienser som soltørkede tomater eller oliven.

Bialy på Kossar’s Bagels & Bialys, New York City / Foto med tillatelse til Kossar’s

Ginigers butikk er travleste på lørdag morgen, syltetøy med folk som klirrer etter bagels eller bialys fylt med kremost, lox, tomat, kapers og rødløk. På klassisk New York City-mote er bagels laget for å bli spist på farten.

Montreal institusjoner Fairmount og St-Viateur selg bagels hele, med kremostkar på siden. Ovnene fyres opp 24 timer i døgnet, så du kan finne en mengde på en fredagskveld som strømper til helgen. På omtrent 75-85 cent stykket for en bagel, opprettholder begge butikkene også sine priser i den gamle verden.

Bagels i Montreal-stil på St-Viateur / Foto med tillatelse til St-Viateur, Facebook

Jeg er en New York-fan, mest på grunn av saltet, til bekymring for halve familien. Uansett hvilken stil du foretrekker, skjer endring. En hybridoppretting av mindre, vedfyrte bagels laget med salt og kanskje et snev av honningsødme gjør veien over USA.

Foto med tillatelse til Eltana Bagels, Seattle

I New York Citys East Village, Black Seed Bagels , åpnet av en New Yorker og en Montrealer, serverer bagels med byens karakteristiske fluffy-seige interiør, men mindre og vedfyrt som Montreal-stilen. I mellomtiden, i Seattle, Eltana viser seg små bagels kokt i honningvann og bakt i vedfyrte ovner til en lav pris. Eltana hevder ikke Montreal-arven, men hovedbakeren tok en måneds praksis hos St-Viateur.

Med denne nye avlingen av crossover-stiler kommer et nytt utvalg av påfyll. Noen tar alternativer på old school, som rødbeter eller laks-dill kremost på Black Seed, eller jemenittisk eggesalat på Eltana. Andre bagelprodusenter setter en lokal spinn på ting. Oakland’s Beauty’s Bagels bruker fotovennlig avokado, mens Amish jam er et alternativ på Spread i Philadelphia.

Spredningen på Beauty’s Bagels, Oakland, California / Foto med tillatelse til Beauty’s Bagels

Det bagelinnovatørene deler, er imidlertid en dyp ærbødighet for tradisjonen med disse håndformede, kokte deigringene. Disse små tilpasningene betyr at vi snart snart kan argumentere for fordelene med bagels fra Seattle, Chicago, Philadelphia og Los Angeles.